Vrangest Kommunikasjon

I innlegget ”E-pasientene kommer”, belyser jeg praktiske fordeler helserelaterte virksomheter – og deres brukere – kan oppnå ved å være aktive aktører innen ulike sosiale medier, på ulike nivåer.

Under mitt forrige legebesøk – hos den tidligere omtalte fastlegen – proklamerte jeg på vei ut døren at jeg skulle hjem å google fysioterapeutene som stod på listen han hadde stukket til meg sammen med henvisningen. Hvorpå han svarte – med glimt i øyet: “Jasså, så nå blir vi til og med googlet, altså?!”

Jeg endte opp med å google tre-fire stykker, før jeg henvendte meg til Twitter med spørsmål om noen hadde en god fysioterapeut å anbefale sentralt i Oslo. Blant de 10 svarene jeg fikk, var det to som anbefalte det samme instituttet. Etter å ha mottatt lenke til deres hjemmeside, og etter å ha lest meg igjennom en informativ hjemmeside med en personlig presentasjon av hver behandler på instituttet, endte jeg opp med å bestille meg time akkurat der.

Et annet eksempel er innlegget ”Skeptikerskolen – pasient søker psykolog”, hvor den anerkjente bloggeren Virrvarr forteller om hvordan hun brukte sosiale medier for å finne akkurat den psykologen hun ønsket seg – noe hun lykkes med. Psykologen kom over bloggen til Virrvarr og la igjen en beskjed i kommentarfeltet. Vips – kontakt ble opprettet.

Det har blitt en realitet at Internett og søkermotorer som Google, Bing og Kvasir – i tillegg til sosiale medier som LinkedIn og Facebook – gjør det mulig for pasienten å orientere seg i jungelen av leger, fysioterapeuter og psykologer – på en helt annen måte enn tidligere. Vi, som konsumenter av en helsetjeneste, trenger ikke lenger å forholde hos til den statiske listen vi får i hånda sammen med spesialisthenvisningen. En liste som ikke forteller oss noe om hvem vedkommende er, hva vedkommende er spesielt god på eller om vedkommende har skjeletter i skapet.

Tilstedeværelse i sosiale medier
Vrangest Kommunikasjon ønsker å bidra til at sentrale helseaktører får økt sin bevissthet og kunnskap om hvordan- og hvorfor sosiale medier er en viktig arena – også for deres virksomheter.

Store som små foretak kan oppnå store fordeler ved å benytte seg av det brede spekteret sosiale medier byr på, når det kommer til å engasjere både pasienter og kollegaer. En tilstedeværelse i sosiale medier innebærer ikke å bare og initierere- eller delta i diskusjoner. En tydelig tilsteværelse gjør det mulig å være proaktiv når det kommer til å styre informasjonen som blir assosiert med deres virksomhet, når navnet til bedriften eller psykologen blir googlet.

Stadig flere pasienter vil i fremtiden komme til å søke på leger og sykehus via søkermotorer. Gjennom enkle grep som å være aktiv med en blogg, ha en Facebook-profil eller page og aktiv Twitter-konto, oppnår man en robust tilstedeværelse i sosiale medier. Som lege, sykehus og fysioterapeut kan man på denne måten definere sitt omdømme på Internett og samtidig være engasjert, synlig og tilgjengelig.

(Innlegget er også postet som et gjesteblogginnlegg hos Colt Kommunikasjon)

Under et legebesøk nylig, kom legen min inn på boken jeg skriver gjennom sosiale medier – Mobbeboka, og vi snakket litt rundt hva sosiale medier er og hva det kan brukes til. Jeg utfordret ham ved å påpeke at legesenteret fortsatt ikke har hverken hjemmeside, epost- eller sms-tjeneste. Jeg skyndte meg å føye til at jeg gjerne bistår med opplæring om nødvendig – av den enkle grunn at det vil gjøre det enklere for meg som pasient å få den hjelpen jeg trenger – til rett tid. Han påpekte umiddelbart at det for det første nok ville bli en tidstyv i en hverdag hvor leger flest allerede er overarbeidet og at sosiale medier ikke er noe som blir istedetfor – men i tillegg til. For det andre, sa han, er det en gjengs oppfatning i det medisinske miljøet, at bruk av slike tjenester vil kunne svekke pasientsikkerheten når det gjelder sensisitve opplysninger.

En undersøkelse gjort av Pew Internet and American Life Project, viser at 61% av alle Amerikanere, surfer på Internett for å finne helserelatert informasjon, og at majoriteten av dem benytter brukergenerert helseinformasjon. I Norge la SINTEF i 2008, frem rapporten Eborger 2.0, som viser at 53% av alle nettbrukere i Norge mellom 15 og 75 år, er aktive deltagere i brukergenererte nettsamfunn og at 17% har skaffet seg tilgang til offentlig informasjon eller tjenester via nettsamfunn – en eller flere ganger i året.

Dette gjør det ekstra interessant at man allerede i november 2008, kunne lese følgende i Helseminister Bjarne Håkon Hansens samhandlingsblogg: ”Noe av det mest interessante var den utstrakte elektroniske kontakten mellom lege og pasient. Pasientene leser prøvesvar, fornyer resepter, avtaler time og leser utdrag av journalen over nettet. Og de får personlige råd om kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og rusmidler over nettet – når de selv er motivert for det.”

Et søk på nettet, viser at det pr i dag ikke finnes retningslinjer for å guide leger eller annet helsepersonell i deres bruk av sosiale medier. Det er lett å tenke seg at mye av grunnen er mangel på etterspørsel. I det helseforetaket jeg kommer fra, er det knappe to år siden alle ansatte fikk tilgang til Internett. Inntil da var nødvendigheten av Internett-tilgang nøye vurdert og kun forbeholdt noen få. Inntil da var det heller ikke mulig å bruke Internett på samme datamaskin som brukes til elektronisk journalføring. Internett-tilgangen er på de fleste sykehus nøye regulert, slik at man ikke har anledning til å frekventere nettsamfunn som Facebook – hvor det finnes over 1000 helserelaterte grupper – i arbeidstiden.

Volvat Medisinske Senter, hadde allerede i 2006, tatt i bruk denne teknologien. En artikkel i Dagbladet, 28.mai 2006, refererer til en brukerundersøkelse, hvor det viste seg at 70 % av deres pasienter var positive til denne type tjenester.

Dr. Sean Khozin i New York, blogger, bruker Twitter aktivt (@SeanKhozin) og er en av grunnleggerne av Hello Health, en papirløs legepraksis, som bruker epost, chat og videokonferanser for å koordinere omsorg og ulike helsetjenester. I bloggen forteller han om hvordan han bruker sosiale medier i behandlingen av pasienter, gjennom en sikker nettside og en felles plattform som alle spesialistene i nettverket er knyttet opp til. Dette gir mulighet for legene til bedre å monitorere pasientene, se det helhetlige bildet og ikke minst bidra til å øke pasientenes forståelse for egen tilstand og stimulere til at de engasjerer seg og selv tar ansvar.

Det er fortsatt en vei å gå for at helsepersonell i Norge skal kunne nyttiggjøre seg potensiale som ligger i bruk av sosiale medier, i sitt møte med pasientene. Vrangest Kommunikasjon kommer i tiden fremover til å ha økt fokus på helserelaterte spørsmål i sosiale medier og jobber med å bygge opp bevissthet og kompetanse på dette området.

Sosiale medier som Facebook, Twitter, MySpace og blogger har de siste årene blitt en viktig arena i forhold til diskusjoner rundt helse- og sosialdiskusjoner i utlandet, og kanskje spesielt i USA. Så langt er dette i sin spede begynnelse i Norge, men det finnes eksempler, som Temabloggen for psykisk helse og Facebookgruppen ME/CFS – Rett behandling til rett pasient, på at sosiale medier i økende grad er viktig som kommunikasjonskanal også her.

For mange i legemiddel- og helsebransjen generelt, kan det virke som at den mest opplagte måten å bruke sosiale medier på, er gjennom markedsføring, reklame eller nettverksbygging med tanke på et mulig jobbskifte. Sannheten er at bruksområdet er uendelig mye større – selv for oss her Norge – som til tross for streng og tydelig lovgiving når det gjelder markedsføring av medisiner og diagnoseverktøy, har tilgang til utenlandske nettsider.

Selv er jeg en dreven bruker av det sosiale mediet Twitter (@vrangest) og i natt kom jeg over en interessant og ny innfallsvinkel til hvordan sosiale medier kan brukes i et helsemessig perspektiv. Kl.03 hver natt til mandag (9.00 pm Eastern time), foregår det en “chat”, relatert til sosiale medier og helse. Man kan delta ved å søke på tweets (meldinger) med hashtag #hcsm (healthcare social media). Chatten foregår på engelsk og man må bruke nevnte hashtag for at den skal fanges opp av de selvoppnevnte lederne. På bakgrunn av folks tvitringer, velger de ut et par relevante temaer for ukens prat på Twitter.

Her følger et lite utdrag av nattens #hcsm-happening, hvor leger og representanter fra legemiddelbransjen deltok – i tillegg til lekfolk: